Det er en stund siden jeg har delt en skriveøvelse med deg, og nå som verden virker å være i fullstendig opprør, med nyheter fylt av støy og uro, blir det mye å bære på, selv når det ikke direkte handler om oss.
I jula som var, var jeg innom Olavskirken i Modum. Der hadde de satt opp et tre med ståltrå. Et materiale som i seg selv ikke er spesielt pent, og rundt treet stod det skåler med knust glass i forskjellige farger. Jeg hang opp en ødelagt brikke for en del inni meg som føltes knust, og sammen med de andre brikkene på treet ble den en del av et vakkert kunststykke.
I perioder kan det være lett å glemme at det faktisk finnes øyeblikk av glede og letthet der ute, midt i det hele. Derfor vil jeg dele en liten øvelse med deg i dag.
Finn det som holder deg oppe
Sett av ti til femten minutter og finn noe å skrive på.
Finn et rolig sted. Sett deg ned. Pust ut.
Skriv øverst på siden: «Midt i alt det tunge, er det likevel dette jeg er takknemlig for akkurat nå...»
Og så skriver du uten sensur og uten å vurdere om det er «godt nok». Det kan være at hunden la seg inntil beinet ditt i sofaen. At kaffen smakte ekstra godt. At du faktisk fikk sove. At du har noen du er glad i.
Ingenting er for lite. Det er ofte de minste tingene som betyr mest.
For meg ble det i dag at mannen min kom og vekket meg med kaffe på sengen, en helt vanlig hverdag, før han måtte løpe videre til bussen og jobben.
Forskning viser at det å sette ord på det vi er takknemlige for, skriftlig, konkret og personlig, har en reell effekt på humøret og på evnen vår til å bære på vanskelige ting. Det handler ikke om å late som alt er bra. Det handler om å minne seg selv på at det finnes noe godt å holde fast i, selv når mye er usikkert.
Dette er skriving som ikke krever at du er forfatter, men at du er menneskelig.
Vil du dele hva du skrev, eller bare fortelle hvordan det gikk? Svar gjerne på denne e-posten. Jeg leser alt.
Med varme,
Herdis Kleven
Svar