På onsdag kom jeg hjem fra en lunsj med femten inspirerende kvinner. Jeg kom hjem så full av inntrykk og gode tanker at jeg har måttet ta meg to dagers pause. For på møtet sprudlet det av tanker, engasjement og et ønske om å gjøre en forskjell i en verden som virker å gå stadig mer av hengslene.
Jeg vil derfor i dette brevet hedre dem som står imot, både de svært synlige som Ludmila Vasiljeva, en 84 år gammel dame fra St. Petersburg. En av de få som offentlig står opp mot Putin. Ved blant annet å stille seg opp i sentrum av byen med en plakat der det står: «Folk! Vi må stanse krigen! Vi har ansvar for fred på planeten vår!» En relativt stille protest, men svært effektiv.
Og jeg vil hedre oss. Du som leser dette brevet. Du som skaper trygghet rundt deg. Du som balanserer en verden i opprør uten selv å slutte å leve. For innimellom må vi slå av nyhetene, samle oss rundt et brettspill eller finne frem en god bok. Ta en pause, slik jeg nå har gjort og igjen er klar til å dele mine tanker.
For er det ikke oss?
De små maurene.
De vanlige folkene.
De store massene som til slutt gjør en forskjell?
Det er vi som fyller verden med innhold.
Vi som former etikken.
Vi som skriver historien.
Når vi står sammen, og går sammen, får vi den franske revolusjonen, slavefrigjøring, fagbevegelser og stemmerett for kvinner. Slike endringer skjer ikke over natten. De krever tid. Ofte generasjoner. Men nettopp derfor må vi ikke gi opp når verden kjennes så merkelig og urolig som den gjør nå.
Det sprudler i meg etter denne lunsjen. Ikke fordi alt er enkelt, men fordi det finnes så mange kloke, varme mennesker som fortsatt vil noe godt. Det gjør meg håpefull, selv i en verden der både kongen og statsministeren snakker om total beredskap.
Så skriv den boken!
Gjør det intervjuet!
Still det spørsmålet!
Gi den klemmen!
Julia Bogusław.
Og du ikke glem å gjøre noe som får deg til å smile :-)
Svar